En ny alvorlig matkrise er i ferd med å oppstå i Sahel-regionen, altså området i sørenden av Sahara-ørkenen i Vest-Afrika. Norge er blant dem som tidlig bevilger penger til nødhjelp gjennom FN, men nødhjelp er ikke et varig svar på den kroniske krisen i regionen.
- Vi følger selvfølgelig nøye med på situasjonen i Sahel. Vi vil derfor vurdere å bidra ytterligere om situasjonen blir verre, sier Solheim til VG.
Denne vente- og-se-holdningen er typisk. Hvorfor vente til situasjonen blir verre, når forebyggende tiltak redder flere liv, er billigere og på sikt bidrar til å redusere behovet for nødhjelp?
Fem millioner mennesker i Niger mangler allerede mat, og vi vet at dette antallet kommer til å stige de nærmeste månedene. Flere og flere vil bli nødt til å selge alt de eier for å få penger til mat. Deretter må forlate hjemmet på jakt etter jobber eller noen som forbarmer seg i byene.
I Nigers hovedstad, Niamey, observerer innbyggerne et fast mønster når det er for lite mat i landet. Det er tre faser:
1. Unge menn og kvinner kommer fra landsbygda og spør etter jobber.
2. Etter to måneder begynner de som ikke har funnet betalt arbeid, å be om mat.
3. Til slutt kommer hele familer til byen. De legger seg utenfor boliger. Når noen kommer ut, spør de ikke en gang om mat. De ser bare på dem. Hvis de ikke får noe, pakker de stille sakene sine, og flytter seg til et annet hus.
CAREs ansatte i Niamey forteller at fase én har startet.
Hvis de som rammes av matmangel, klarer å overleve denne gangen, kommer de hjem igjen til ingenting. Jorda står brakk, de har ingen husdyr og ikke noe såkorn. Da står de enda dårligere rustet når neste krise oppstår. Matkrisen er Sahel-regionen er kronisk. Så lenge befolkningen ikke bryter ut av den onde fattigdomssirkelen, vil de trenge nødhjelp i hver tørkeperiode.
Så hvorfor kan vi ikke bidra til at de slipper å selge alt og reise fra hjemmene, istedenfor å gi dem nødhjelp etterpå? Jo, vi kan det. Vi kan blant annet gi støtte til mer effektivt småskalajordbruk, bygging av brønner, vanningssystemer, opprette korn- og frøbanker i landsbyer og hjelpe til med kjøkkenhagebruk som er mer motstandsdyktig mot tørke.
Norge er blant de beste i klassen når det handler om å gi nødhjelp tidlig. Norske myndigheter var blant de første som ga penger til nødhjelp på Afrikas horn i fjor. Disse pengene kom i mars 2011, men krisen ble spådd allerede i august 2010.
Men tidlig nødhjelp er bare den nest verste løsningen, foran sen nødhjelp. Med hundrevis av millioner kroner kunne vi i fjor bidratt til å redusere behovet for nødhjelp betraktelig i Sahel i år. Likevel venter vi til «situasjonen blir verre» – altså til flere blir underernært og dør.
Det koster om lag én dollar om dagen å forhindre at et barn blir underernært. Under matkrisen i Sahel i 2005 kostet det opptil 80 dollar dagen å gi livreddende behandling til et barn som allerede var underernært.
